Bier og honning i poesien

Fra Tove Lies diktsamling
"Verden er Goliath", 1971

Flittige bier

La oss samle erindringer som honning
bære dem til kuben, la oss gjøre dette
mens styrken dirrer i oss
og fortære alt i den lange vinteren

Det kommer nye somre
med blomster i alle farger
nikkende i solen,
og da, elskede

skal andre samle sine erindringer
om blomstene, de lyse sekunders honning,
bære dem til sine kuber, og vi
har gjort vårt

Da vil alle erindringer
ha smuldret bort, årstidene
vil opprinne og gå hen
uten en dråpe rest av alt vi eide
av nuets rikdom

- men inntil da, så lenge jeg har pust
elsker jeg deg

 

 

 


Fra Tonino Guerras diktsamling
"Honning", 1982

Femte sang

Pierino med biene er oppkalt etter faren sin
som igjen er oppkalt etter bestefaren.
Pierinoene med biene opphører kort sagt aldri
og de lager honning
med en duft av peppermynte.
Huset deres i skråningen
er langt fra landsbyen og dalen.

Dere vet nok ikke at i Amerika om våren
kjører det et tog som frakter bikuber
gjennom eple- og ferskenplantasjene.
Biene flyr som koblersker fra blomst til blomst
fordi grenene ikke beveger seg i elskov
og derfor ikke klarer å dryppe saften
ned i klokkeblomstene.

Det er Pierinos yrke om våren:
Han frakter bikubene rundt om på markene
for så å vente i skyggen på at de grådige
og utålmodige biene befrukter blomstene med rompa.
Det er derfor fruktene blir født, ellers
ville vi verken hatt epler eller ferskener
- eller slett ingenting.