Om Eidsvoll Birøkterlag

En må gå ut ifra at bien var kjent i i Eidsvoll som ellers i Norden, allerede i tidlig vikingealder. Det var selvfølgelig ikke birøkt i egentlig forstand, men vikingene visste om villbien som holdt til i hule trær. De utsatte seg gjerne for noen stikk for å røve denne villhonningen, som først og fremst ble brukt som søtningsstoff.

Men de lærte også ganske snart at honningen hadde flere sider: Vi har jo alle hørt om hvor gjevt det var å fylle drikkehornet med mjød, en gjæret honningdrikk, men like så ofte ble nok også honningen sett på som svært helsebringende, ja den styrket også ånden.

Imidlertid har vi ikke konkrete opplysninger om birøkt i Norge før på 1700-tallet og først i 1884 ble Den Norske Biavlsforening stiftet.

På samme tid finner vi også navnene på de første birøkterne i Eidsvoll, nemlig gaardbugerne N. Olsen og B. Engebretsen, kirkesanger E.Hilde og Herr J. Mjøseth. 2 - 3 kuber var det vanlige og ofte i kombinasjon med fruktdyrking.I 1886 finner vi hele 17 birøktere med adresse Eidsvoll. Interessen for birøkt var stigende i årene mot århundreskiftet , behovet for en organisering meldte seg og søndag 30 januar 1910 ble "paa constituerende geeralforsamling" i Eidsvoll kommunelokale Eidsvold biavlsforening stiftet.

Eidsvoll Birøkterlag som laget etter hvert ble hetende er således et av de eldste i landet og kan i 2010 feire 100-årsjubileum.

Eidsvoll Birøkterlag har i alle disse  år som har gått fra stiftelsen, vært et aktivt lag. Allikevel er det betegnende det Eilif Gundersen sa i sin tale ved 45-årsjubileet: "Det har i grunnen gått smått i disse 45 år....men sakte gikk det fremover. Under krigen var det forresten en markert fremgang i aktivitet og medlemsmasse i laget. Dette skyldtes nok ikke først og fremst interessen for bier og birøkt, men behovet for noe søtt, akkurat som i vikingetiden.En kunne få opptil 2kg!! sukkerrasjon pr. kube. Dette førte til mange medlemmer i laget,og mange kuber.Faktisk var medlemsmassen over det dobbelte av i dag, 71 stk,men når sukkerrasjoneringen ble opphevet i begynnelsen av 50-åra, falt mange fra igjen. det var nok sukkeret som var den største interessen.

Seinere har laget hatt en stabil medlemsmasse på rundt 35-40 medlemmer. Pr. i dag har laget 34 medlemmer.

Forholdene for birøkt i Eidsvoll er gode. Vel kan vinterene være både kalde og snørike, men til gjengjeld har vi ofte en forholdsvis tidlig vår, særlig vi som er så heldige å bo i nærheten av Vorma nyter godt av det. Her får vi nemlig ofte en tidlig blomstring av or og selje. Ja, vi har også hassel som er tidlig ute med blomstring. Dette fører ofte til en tidlig utvikling i kubene, og det er ikke alltid nødvendig å fôre noe ekstra. Hestehov,løvetann, hvitveis og blåveis blomstrer jo også tidlig og gir mye pollen.

Selve trekkforholdene er også meget bra i Eidsvoll. Et typisk kulturlandskap med mange åker-reiner gir gunstige vilkår for villbringebær,vår bienes viktigste trekkplante. Og moderne skogskjøtsel har ført til mange hugstflater hvor også villbingebærplanten stortrives.

Faktisk burde vi her i Eidsvoll kunne utnytte bringebærtrekket to ganger hvis vi driver rasjonelt. Først her nede i bygda, for så seinere å flytte et par hundre meter høyere opp hvor blomstringa kommer seinere.

Så forholdene for birøkt i Eidsvoll skulle være de aller beste. Og det er plass til langt flere birøktere i bygda vår.